Margrethe Lango Kitti på Nordnorsk Kunstmuseum

31.03.2026
Fasaden til Nordnorsk Kunstmusuem i Tromsø. Folk passerer forbi en person som er i prosess med å spraymale et motiv på fasadeveggen.
Anders Sunna jobber med verket som viser Margrethe Lango Kitti på Nordnorsk Kunstmuseums fasade. Foto: Knut Åserud

På fasaden til Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø møter publikum nå et portrett av Margrethe Lango Kitti, vendt ut mot Roald Amundsens plass. Verket er skapt av den svensk‑samiske kunstneren Anders Sunna, og inngår i museets samling. Som offentlig plassert kunst er det tilgjengelig for alle som passerer bygget.

Plasseringen er både strategisk og symbolsk: Kitti «skuer» mot plassen som bærer navnet til polfareren hun selv bidro til å utruste, da hun sydde de livsviktige vinterklærne til Amundsens Gjøa‑ekspedisjon. Portrettet kom på ytterveggen som en forlengelse  av at Joar Nangos Girjegumpi flyttet inn i bygget og understreker museets arbeid med å synliggjøre samisk tilstedeværelse i byen.

– «For oss handler det om å få viktige, og samiske, kvinner inn i bybildet», sier direktør Stina Högkvist.

 

 

 

 

Margrethe Lango Kitti (1884–1974)

Margrethe Lango Kitti (samisk: Máhte Márge) var reindriftssame, Kvaløyas ukronede dronning og en høyt anerkjent skinn- og tekstilhåndverker fra Tromsøområdet. Hun er særlig kjent for å ha sydd klærne til Roald Amundsens Gjøa‑ekspedisjon, et omfattende arbeid som krevde nøysom bearbeiding av skinn, teknisk kompetanse og stor arbeidskapasitet. Kitti var en markant skikkelse i reindriftsmiljøet og er i dag anerkjent som en viktig historisk samisk kvinne i regionen

Anders Sunna (f. 1985)

Anders Sunna er en svensk‑samisk billedkunstner kjent for politisk ladede verk som tematiserer undertrykkelse, maktmisbruk og samiske rettighetskamper. Hans kunstnerskap omfatter maleri, stensil, collage, installasjon og skulptur, og hans uttrykk kombinerer dokumentariske elementer med skarp satire. Sunna henter ofte motiv fra sin egen families femti år lange kamp for reindriftsrettigheter og fra historiske eksempler på statlig overmakt overfor samiske samfunn. Han medvirker også i Girjegumpi, Joar Nangos nomadiske, samiske arkitekturbibliotek.