Vårt arktiske arkiv

«Vårt arktiske arkiv» består av verk som ble til gjennom et residensopphold* hos Artica Svalbard i Longyearbyen i 2021. Oppholdet ble muliggjort gjennom OCA (Office for Contemporary Art) og varte litt lenger enn en måned. Våre kunstneriske undersøkelser baserte seg på å arkivere erfaringer, gjennom dialoger og personlige inntrykk. Dette gjorde vi gjennom linosnitt på tekstiler og papir som material, så vel som dokumentasjon av bevegelser i landskapet. Målet vårt var ikke å lande på et spesifikt sted, men å være på en prosessuell reise for så å se hvor den kunne lede oss.

Vi vandret forbi landskap fra dypere tid og undret oss på vår vei, hvordan havnet menneskene på dette stedet i første omgang – på dette stedet som er isbreers landskap, fjell, og isbjørner blant andre? Hvordan kunne vi være besøkende på et sted som er så sårbart for menneskelig aktivitet?

Det fysiske arbeidet begynte allerede første dag av vårt opphold. Vi skar de første linotrykkene i studio, uten å ha for mye bakgrunnsinformasjon i kroppene våre. Etter som tiden gikk, ble erfaringene dypere og bearbeidelsen av dem gikk raskere. Historiene i linosnittene ble levendegjort mens dialogen med omgivelsene åpnet seg. Du er invitert til å vitne noen av
disse historiene i utstillingen.

Videre er våre arbeider et samarbeid og en poetisk fortelling om sjøsamisk kultur som vi begge bærer med oss på forskjellig vis. Det er en fortelling om arv og en dialog om politiske vanskeligheter i samiske samfunn i dag. Den bringer opp sensasjoner fra dagliglivet og det ordinære sammen med det mer enn menneskelige. Arbeidene handler om samtaler over kaffekoppen og daglige vandringer.

Vi føler ydmykhet ved å få komme tilbake til Svalbard. Det å igjen kunne besøke dette arkivet som allerede har utviklet seg videre og endret seg med tiden. Fjellene og isbreene som ikke er de samme, men som likevel er de samme.

Vårt arkiv er fullt av taktile øyeblikk av bevegelser, som er i konstant utvikling, og vi er nysgjerrige på å stille ut arbeider som kan leve videre med det arktiske landskapet og folket med tiden.

For å dele noen øyeblikk om hvordan prosessen utviklet seg kollektivt i Artica studio, deler vi et knippe notater fra arkiv-dagboken, skrevet av Ramona.

Det var i Artica Studio Katarina og jeg oppdaget at grafisk trykking krever riktig utstyr. I begynnelsen rullet vi trykksverte over våre kuttede lino-rammer. Gikk til den lille trykkpressen, brettet bort filtklut nr. 3, nr. 2 og nr. 1, plasserte rammen, deretter papiret som skulle trykkes på, deretter et tynt papir som skulle beskytte filtklut nr. 1, og deretter plasserte oss selv på hver side av pressen, la ned filtklut nr. 1, nr. 2 og til slutt nr. 3. Så rullet vi pressen over rammene, trykksverte, papir og klut. Det tok flere forsøk å finne riktig trykk på pressen. Så løftet vi klut nr. 3, nr. 2 og deretter nr. 1. Forsiktig fjernet vi det tynne papiret, og med stor forventning løftet papiret med trykket på for å se kvaliteten på motivet. Hvor mye trykksverte hadde vi brukt? Hadde den fordelt seg jevnt? Var det nok trykk? Til slutt fikk vi en rytme som minnet meg om en scene i en gammel film.

Ramona Salo Myrseth og Katarina Skår Lisa er to uavhengige kunstnere som arbeider sammen som kunstner duo. De utforsker felles, men også personlige relasjoner til sin sjøsamiske arv gjennom å utøve samtidskunst.

De er opptatt av å skape kunst i forhold til økologi, kultur, relasjoner og omsorg. Deres mål er å undersøke måter å lære på og praktisere innen sjøsamisk kosmologi og landskap.

I sine prosjekter er kunstnerduoen særlig opptatt av samtidskunst og historiefortelling gjennom bevegelse, tekstil, koreografi og design. Verk de har samarbeidet om er blant annet Gift of Stone (2019), Passing throught Landscapes (2019 og 2022), Ung Kunst prosjekt på Festspillene i Nord-Norge (2021) og Cazevulosniedia – The Underwater Girl (2021). Sammen har de hatt residensopphold ved Vadsø Gjesteatelier (2019), Fossekleiva Kunst og Kultursenter (2019), Stiftelsen Lásságámmi (2020) og Artica Svalbard (2021).

Salo Myrseth og Skår Lisa har holdt foredrag om performance på PAO Festival (2019) og i koreografi ved Kilpisjärvi Bio Arts Research Centre (2019). Duoen ble nominert til Skulpturpunkt Ekebergparken i en konkurranse om å lage forslag til et nytt tredimensjonalt verk utendørs. De vant ikke konkurransen, men håper likevel verket kan realiseres på annen måte en gang i fremtiden.

Katarina Skår Lisa er bevegelseskunstner, koreograf og lærer som bærer en MA i koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Gjennom kunsten ser hun på sin egen arv som norsk, med sjøsamiske røtter fra Nesseby i Finnmark/Sápmi. Spesielt undersøker hun forbindelsen mellom natur – kultur – menneske, og hvordan landskapet kan være vår læremester, guide og medskaper i våre prosesser og arbeid.

Lisas arbeider kan sees som en krysning mellom scenekunst og performance. Hennes uttrykk fremhever tverrfaglig samarbeid som en viktig visuell, relasjonell, kunstnerisk og sosial arbeidsmetode. På denne måten føler hun at kunstverket ikke bare relateres til kunstverdenen, men også til samfunnet, og hever stemmen (forhåpentligvis) for å multiplisere perspektiver
av det hørte og uhørte, det sette og usette.

Ramona Salo Myrseth er utdannet klesdesigner og bor for tiden i Kåfjord i Nord-Norge/Sápmi. Hun har en MA i motedesign fra Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO). Som både håndverker, designer og historieforteller undersøker hun materialer, tekstur, kulturelt og personlig minne, og forsøker å navigere mellom forskjellige perspektiver og landskap med nål og tråd som reiseverktøy. Hennes praksis er influert av oppveksten i Sápmi hvis uttrykksformer er vevd inn i det estetiske, men også filosofiske aspektet av hennes arbeider. Økologi og bærekraft er viktige ankerpunkt i hennes praksis.