Folkeskikk. Fem folkebevegelser - én kamp

Det finnes et sted der sorgen over tingens tilstand møter håpet om at ting kan bli bedre. Dette stedet er der en bevegelse møtes, også kalt demonstrasjon. Der en samlet kraft får til det vi ikke får til alene. Der sannheten, ropt høyt er nok, er nok til å flytte fjell. I Folkeskikk. Fem folkebevegelser - én kamp får du bli med inn i kampen gjennom Abels kameralinse.

«Jeg er trygg» skrev Jannik Abel på sosiale medier morgenen 26 Juni 2022.  

Prideuken i Oslo hadde vært utsatt for et terrorangrep 25 Juni og alle skeive prøvde panisk å få kontakt med hverandre. «Dagen etter skulle vi samles utenfor Rådhuset for støtte hverandre i sjokket og sorgen. Den samlingen avlyste politiet pga uavklart trusselsituasjon, men tusenvis møtte opp allikevel. I dagene som fulgte så jeg hvordan pressen dekket markeringen og fant en stor forskjell på det jeg hadde vært vitne til og dokumentert med kamera.» Den dagen begynte prosjektet om folkebevegelsene uten at kunstneren selv skjønte det.  

En folkebevegelse oppstår som en reaksjon på urett, først med noen få, så med en stor samlet bevegelse i folket. Å kunne demonstrere og utøve sivil ulydighet er en særs viktig sikkerhetsventil i demokratiet. De fem folkebevegelsene som vises i denne utstillingen har alle fått bevist rett i sin sak gjennom rettssystemet, de har stått opp for retten til å samles i offentlig rom, for opprettholdelse av en Høyesterettsdom, for menneskerettigheter, for naturen, for liv, kjærlighet og for at internasjonal rett og folkeretten skal følges. Det er de som føler uretten sterkest og først som setter den viktige linjen:  

Her går grensen. Og så er det resten av oss som må følge etter og holde linjen sammen med dem.  

I dette felleskapet ligger noe av vår kultur, i dugnaden, det er dette felleskapet som er vår tids helt.  

Det er folkeskikk å opprettholde hva som er rett og hva som er galt.  

Ytringsfrihet, pressefrihet og demonstrasjonsfrihet er verdier og rettigheter som er under alvorlig trussel over hele verden. Norge er fortsatt et av de landene der det å demonstrere fortsatt er mulig, men også her ser vi at bøtene har økt kraftig de siste årene. Flere av bevegelsene som har stått opp mot urett sitter samlet igjen med bøter i millionklassen. Aktor sa åpent i Tingretten i en sak mot Palestina bevegelsens, at bøtene har økt fordi de ønsker å gi et signal om at det ikke skal gjenta seg.  

Jannik Abel har vært vitne med kameraet sitt på over hundre aksjoner og demonstrasjoner i Norge og Sápmi. «Slagordene går igjen som ekko uansett hvor jeg er: Kampen fortsetter, Staten bryter loven, Č-S-V, La fjella leve, La barna leve, La fjorden leve, Fritt Palestina, La Olja ligge, Ingen rasister i våre gater, Vi er folket vi gir oss aldri. Ingen er fri før alle er fri.  

Det tok meg litt tid å få øye på, men det ble etterhvert veldig tydelig, dette er én kamp: For frihet og mot undertrykkelse.» 

Utstillingen vil vises i Høysalen, 1.etasje.