Museets historie
Nordnorsk Kunstmuseum ble etablert som en stiftelse i 1985. Bak stiftelsen sto Norsk Kulturråd, Universitetet i Tromsø, Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Staten besluttet å dekke 100% av driftskostnadene. Frode Haverkamp, som kom fra Riksgalleriet, var fra høsten 1986 museets første direktør. I februar 1988 ble dørene åpnet for publikum for første gang, i leide lokaler i etasjene over Tromsø Kunstforening i Muségata 2.
På dette tidspunktet hadde ikke museet egne samlinger, og den permanente utstillingen bestod av verk deponert fra Nasjonalgalleriet.
Fra 1994 til 2008 var mag.art. Anne Aaserud direktør, og i denne perioden ble museets samling økt med over 1000 verk. Mange verk er betydelige historiske arbeider med tilknytning til Nord-Norge. Aaserud var stadig å se på kunstutstillinger i hele landet. Også sentrale samtidskunstnere og kunsthåndverkere ble kjøpt inn til samlingen.
I dag består samlingen av 2 225 verk av kunstnere fra 1600-tallet til i dag og med en økende andel av samiske dáiddárer og duojár.
Direktører:
Frode Haverkamp (1986–1994)
Anne Aaserud (1994–2008)
Knut Ljøgodt (2008–2016)
Jérémie Michael McGowan (2016–2020)
Katya García-Antón (2022–2024)
Initiativet til avdeling i Nordland
Ideen om et kunstmuseum i Nordland er ikke ny! Allerede i 2011 ble «Strategi for visuell Kunst i Nord-Norge- Nordnorsk kunstliv mot 2020» vedtatt av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge. Der heter det at «Nordnorsk kunstmuseums ønske om å etablere filialer i Nordland og Finnmark støttes av alle tre fylkeskommunene». Ideen om en avdeling i Bodø har dermed grobunn hos museet selv.
I juni 2020 tok Nordland fylkeskommune initiativ til et møte med styret og administrasjonen ved Nordnorsk Kunstmuseum om mulig etablering av en avdeling av museet i Bodø.
I mars 2021 kom ny museumsmelding; Meld.St.23, Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid. Der blir det tydelig at Nordnorsk Kunstmuseums hovedsete i Tromsø skal styrkes, likeså museets virksomhet i Longyearbyen, og Nordland skal få en egen avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø. Det ble også lagt til grunn at Se Kunst i Nord-Norge skulle inngå i den nye avdelingen, gjennom en virksomhetsoverdragelse, som ble gjennomført ved årsskiftet 2022. Den nye avdelingen ble etablert i Se Kunst sine lokaler, og med tidligere ansatte fra Se Kunst som sine første ansatte.
Nordland fylkeskommune tok opp igjen saken om å tilrettelegge for en etablering i Bodø i tett dialog med Kultur -og likestillingsdepartementet og Bodø kommune. Nordnorsk Kunstmuseum startet samtidig arbeidet med å finne egnede lokaler i Bodø sentrum. Etter at flere lokaler var vurdert, inngikk museet en langsiktig leieavtale av Storgata 40. I pressemøtet i september 2023 kunne Christian Torset, som da var fylkesråd for kultur, klima og miljø, fastslå at etableringen av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø, var en merkedag for kunstfeltet i Nordland, for alle kunstinteresserte, og at behovet for en slik institusjon hadde vært snakket om i over 30 år.
Nordnorsk Kunstmuseum Bodø åpnet dørene for publikum 25. februar 2025.
Driften av Nordnorsk Kunstmuseum Tromsø og museets virksomhet på Svalbard er finansiert over statsbudsjettet.
Driften av Nordnorsk Kunstmuseum Bodø er finansiert over statsbudsjettet, Nordland fylkeskommune og Bodø kommune.
Museumsbygningenes historie
Nordnorsk Kunstmuseum, Sjøgata 1, Tromsø
I januar 2002 flyttet Nordnorsk Kunstmuseum til Sjøgata 1 i Tromsø.
Sjøgata 1 ble opprinnelig bygd ca. 1840. På 1800-tallet var det først boliger, så sjømannshjem her. I 1914 ble Post- og Telegrafbygningen påbegynt, og den sto ferdig og fullt innredet to år etter. Telegrafverket og Posten holdt til her fram til henholdsvis 1956 og 1968, da de flyttet ut for å få mer plass. Fra 1971 til 1996 holdt Troms politikammer til her, og siden 2002 huser bygningen Nordnorsk Kunstmuseum. Den monumentale murbygningen i Sjøgata 1 er tegnet av arkitekt Søren Andreas Wiese Opsahl i 1917. (Kilde: Lokalhistoriewiki)
Hoved fasaden er symmetrisk og holdt i en enkel nyklassisistisk stil, men med sterke nybarokke elementer. I detaljene, som er utført i puss og stukk, er det benyttet klassisistisk kvaderstein på hjørnene og mellom hver vindusakse, tannsnittbord under gesimsen samt girlandere og ovale medaljonger som utsmykking. Bygningen er U-formet og omkranser et lite gårdsrom. Monumentalbygningen består av fire etasjer, hvor øverste etasje har vinduer i takflaten, samt kjeller og kaldt loft. Les mer i Arkitekturguiden.
Vernestatus: Annet vern: Bevaringsverdig enkeltbygning i henhold til kommunedelplan for Tromsø sentrum pr. 29.09.2011.
Foto: Oppi (Ca. 1930).
Nordnorsk Kunstmuseum, Storgata 40, Bodø
I februar 2025 åpner Nordnorsk Kunstmuseum avdeling Bodø, i Storgata 40. Bygget ble oppført i 1949 som Bodø Sparebank, i funksjonalistisk gjenreisingsarkitektur. Bygningen ligger i et område med nasjonal kulturmiljøverdi i dag.
Bodø Sparebank ble etablert i 1857, og ble senere til Sparebank 1 Nord-Norge. Den tidligere bygningen brant ned under bombingen av Bodø i 1940. Den nye bankbygningen bygget av arkitektene Arne Pedersen og Reidar Lund, og ble innviet i 1950. Et mindre tilbygg mot sør, tegnet av arkitekt Per Andreas Hofstad, kom til i 1969, og i 1982 ble det foretatt en omfattende utvidelse av bygningen mot Dronningens gate.
Sparebanken og Nordlandsbanken (nå Bodø tingrett), ligger i Storgata, på hvert sitt hjørne av krysset med Rådhusgata. I forbindelse med denne viktige plasseringen ble disse to bygningene fra reguleringsplanen fra 1943 trukket noe tilbake fra kjørebanen. På denne måten ble det dannet et torg i dette krysset, noe som understreker bygningene i forhold til omgivelsene.
(Kilde: Jakhelln, Gisle (and others) (ed.): -byen vårres, vandringer i Bodø, Bodø 2004.)
Bildetekst: Bygget ble oppført i 1950 i funksjonalistisk gjenreisingsarkitektur. Bygningen ligger i et område med nasjonal kulturmiljøverdi.
Foto: Nordlandsmuseet
Bodø Sparebank
Reidar Winge Lund (Arkitekt)
Pedersen & Lund (Arkitektkontor)
Arne Pedersen (Arkitekt)
Datering:1950-1960
Foto: Nasjonalmuseet/Ukjent