Monsteret som stedfortreder

Ideen om at regionen Nord-Norge / Sápmi har høy forekomst av det monstrøse har eksistert i flere hundre år. Fra et europeisk perspektiv, representerte nordområdenes natur og folk noe ekstremt, vilt og usivilisert. Også lokalt ble blant annet forestillinger om at området var utløpet til verdens ende eller at det var høy forekomst av helvetesporter her, opphav til både fantasifulle representasjoner av, og reell frykt, for at troll, sjømonstre og hekser var å finne i skoger, på havet og blant folk i bygda.  

I kategorien det monstrøse finner vi skikkelser som skifter ham, som lever i mørket og som er antatt å ha overnaturlige evner, inkludert det å kunne kommunisere med ikke-menneskelige entiteter, enten det er djevelen, været eller dyrene i skogen. Troper om hamskifte har via mainstram film forbundet idéen om å tre inn i en annen hud (Frankenstein, varulv, hekser, havfruer og sjøgyger) med en ikke-normativ seksualitet, og i tillegg henger ideer om “en annen” hud tett sammen med euro-amerikansk rasisme.   

Gjennom fornorskningen av samiske områder, bærer noen norske stedsnavn preg av å indikere en tilstedeværelse av monstrøse skikkelser eller trolldom, på plasser der det har bodd, og fortsatt bor samer (Trollvik, Trollfjord, Trollfoss, Trollheimen, Stallo). I andre tilfeller, har steinformasjoner som kan antas å ha hatt betydning for samisk førkristen tro, fått ordledd som kjerk/kjerke/kirk/kirke (Trollkirka, Kjerkfjorden, Finnkirka, Finnkjerka), antatt å stamme fra et samisk ord for stein, giergge (lulesamisk), som uttales nærmere gierkke. 

Innholdet i denne utstillingen, enten det er kunstverk, bøker eller filmklipp, undersøker den monstrøse på forskjellig vis. Noen verk overidentifiserer med det som en subversiv strategi, andre undersøker virkemidler for å påkalle frykt, mens noen er representasjoner på hvordan kunsten har bidratt til å produsere annerledeshet via monstrøse fremstillinger.