Máret Ánne Sara: Gielastuvvon
Kurator Dr. Charis Gullickson sier om verket: "Máret Ánne Sara, som var årets festspillkunstner i Harstad, vil snart stille ut i Turbine Hall ved Tate Modern i London. "Gielastuvvon" er en viktig del av vår samling. Jeg mener verket er betydningsfullt fordi det tar opp store sosiale, økologiske og politiske spørsmål. Gjennom bruk av gjenbruksmaterialer engasjerer det publikum, øker bevisstheten og viser samtidig hvilken kraft kunsten har til å skape endring i samfunnet."
Máret Ánne Sara er en samisk-norsk kunstner og forfatter med base i Kautokeino/Guovdageaidnu. Hun arbeider med skulpturer og installasjoner som tar utgangspunkt i samisk materialbruk og kultur for å rette søkelys på samiske måter å forstå verden på – og er kjent for å engasjere seg i politiske utfordringer, spesielt i forbindelse med reindrift. Hun var medstifter til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu i 2014 og har blant annet stilt ut ved documenta 14 (2017) og som en del av «The Sámi Pavilion» ved Venezia-biennalen (2022). Da Nasjonalmuseet i Oslo åpnet den nye museumsbygningen, var Saras Pile O’Sápmi Supreme det første verket besøkende så, i lobbyen.
Denne monumentale installasjonen Gielastuvvon består av samiske lassoer («suohpanat»), som Máret Ánne Sara har samlet inn blant reindriftsutøvere fra Guovdageaidnu/Kautokeino og omegn. Hver «suohpan» bærer tydelig preg av sitt bruk og sin tidligere eier, og er som sådan en påminnelse om hvordan hver enkelt reindriftsutøver står overfor et hardt stykke arbeid med flokken, vær og vind. Ikke minst kan de representere kampen for å bevare retten til å drive med reindrift som livsgrunnlag.
Tittelen, Gielastuvvon, er nordsamisk, og spiller på ordet «giella» som både betyr snare og språk. Kunstneren ser på verket som en fortsettelse av serien Pile O’Sápmi, som fulgte rettssaken til broren, Jovsset Ánte Sara, helt opp til høyesterett. Begge kunstverkene kritiserer den norske stat for å pålegge en reintallsreduksjon og tvangsslakting av rein som gjør utøving av næringen ulevelig, spesielt for unge reindriftsutøvere. Med Gielastuvvon retter Máret Ánne Sara en særlig oppmerksomhet mot de personlige utfordringene som regulereringer fra den norske stat fører til hos hver reindriftsutøver, og for det kollektive miljøet blant dem.
Høysalen: Nye innkjøp
I løpet av de neste månedene skal dette rommet brukes til å vise frem verk fra museets samling av kvinnelige og ikke-binære kunstnere fra Sápmi/Nord-Norge. Samtlige verk er nyere innkjøp, som vil si at de har vært en del av museumssamlingen i under fem år. Nordnorsk Kunstmuseum forsker, formidler og tar vare på en samling på over 2,225 verk fra 1600-tallet og frem til i dag. Slik utstillingen 28 % (Nordnorsk Kunstmuseum, 2023–24) tydeliggjorde, er kvinnelige kunstnere fortsatt underrepresentert i samlinger, både nasjonalt og internasjonalt.
Rommet gjøres nå til et møtepunkt mellom publikum og enkeltstående verk og verksserier, slik at offentligheten kan komme tettere på samlingen. Kunstverkene som kommer til å sirkulere i Høysalen gjennom de neste månedene henvender seg til noen av nåtidens mest aktuelle temaer og problematikker, være seg urfolkssuverenitet, kjønn, spiritualitet eller hvordan kapitalisme og kolonialisme kombinert fører til strukturelle ødeleggelser av natur og frarøver sårbare grupper deres rettigheter og levebrød. De utstilte verkene, som alle er av kvinnelige eller skeive kunstnere fra Sápmi/Nord-Norge, er utført i forskjellige medier og stiler. De varierte kunstneriske arbeidene reflekterer både kulturspesifisiteten og mangfoldet i kunstneriske uttrykk som finnes i regionen.