Ligg unna

I utstillingen finner vi nærmere 80 unike versjoner av motivet Ligg unna montert tett i tett. Monteringen kan gi assosiasjoner til popkunst – en moderne kunstretning som oppsto i Europa og USA i 1950- og 1960-årene som en kunstnerisk respons på etterkrigstidens nye forbruksmønstre og populærkultur. Blant retningens mest framstående kunstnere er Andy Warhol og hans Marilyn Monroe-serie som består av repetisjoner av Monroes portrett i ulike farger. På samme måte som Monroe ble et symbol på skjønnhetsbildet i sin tid, har isbjørnen blitt et symbol til den arktiske klimakrisen.   

For Olaf Storø er bjørneportrettet kanskje et slags selvportrett av en kunstner som har fått nok av turister. I Ligg unna (2019) ser en isbjørn oss inn i øynene og gir oss en tydelig beskjed: Her skal du ikke være, dette landskapet er ikke skapt for mennesker. Hva har et menneske å gjøre i et landskap som ikke er skapt for mennesker?   

Regjeringen legger til rette for fortsatt utvikling innen eksisterende virksomhet som reiseliv. I den siste Svalbardmeldingen av 2023–2024 (Meld. St. 26) står det at «Regjeringen vil legge til rette for at reiselivet også fremover skal være et viktig grunnlag for samfunnet i Longyearbyen». Hvordan blir isbjørnen påvirket av turismen, og hvordan blir folk som bor på Svalbard påvirket av turismen?  

Det er bare en håndfull steder i Norge hvor det stadig trykkes litografi. I utstillingen finner vi Storø sin håndpresse og en litostein. Storø får et tett forhold til steinene – de blir nære venner med ham. Hver stein følger han fra motiv til motiv. Etter å ha trykket et antall nummererte grafiske blad med samme motiv, slipes motivet bort for så å bruke steinen på nytt.  

Håndpressen i utstillingen er langt mindre enn den store litopressen Storø pleier å bruke i verksted sitt. Prosessen er som følger: Han starter med å tegne et bilde med litostift og deretter maler han det med litotusj direkte på litosteinen, som er en tung og porøs kalkstein. Dette gjøres for å skape fett på steinens overflate. Den svake gråfargen er laget av grafittpulver fra Skaland gruve på Senja. Etterpå etser han uttrykket med gummi arabicum tilsatt salpetersyre på steinen som da innvalses med farge. Det som står igjen på steinen kan så trykkes i den fargen han ønsker. Så blir papiret lagt på steinen og trykket ned av riveren, før det hele sveives gjennom trykkpressen med motorkraft.  

Den lyse utgaven av Ligg unna består av samme motiv trykket med tre ulike gråtoner der den første tegningen er den lyseste. Deretter etses tegningen og den trykkes i stadig mørkere gråtoner for å skape et ferdig bilde. Til slutt legger han til sort farge for å trykke øynene og nesen til bjørnen. Denne sorte fargen er laget av kullpulver fra Gruve 7. Storø beskriver denne som en fantastisk farge å trykke med, men «et sant helvete» å få ut av pressen etterpå.   

Kunsten har sitt eget språk og sin egen betydning som skjærer igjennom andre konflikter av svart-hvitt tenkning. Kunsten har i seg håp, tro og ikke minst kjærlighet, sier Olaf Storø. Som et grep i utstillingen, og i tråd med Storøs ønske om å fremheve viktigheten av Svalbards internasjonale samfunn, har vi også oversatt tekstene i utstillingen til russisk og ukrainsk.    

Storø viser til Sysselmester Lars Fause sin uttalelse om å jobbe for å opprettholde «business as usual» til tross for krigen i Ukraina. I den spente situasjonen ønsker Storø å beholde kontakt med sine russiske og ukrainske venner som han møtte for første gang i 1989. I bosetningene Barentsburg og Pyramiden bor det flere innbyggere som hverken snakker eller leser norsk. Storø har gjennom kunsten hatt mye kontakt med barna og skolen i Barentsburg. Samarbeid på tvers av språk og opprinnelse er viktig på Svalbard, et samfunn som er bygget opp rundt og av tilreisende, og det er viktig for Storø: «Barna er framtida – det er de vi må satse på og ikke la oss bli påvirka til polariserende tankegang».