Outi Pieski

En ládjogahpir (hornlue) er et særegent hodeplagg brukt av samiske kvinner frem til det ble forbudt og nærmest forsvant på slutten av 1800-tallet på grunn av fornorskningspolitikk og misjonering. Prester hevdet at djevelen satt i luas «horn».

Ládjogahpir-en er formet av et krumt trestykke, kjent som fierra, som sitter inne i lua. Hodeplagget kan formidle informasjon om familie, status, geografisk hjemsted og den emosjonelle tilstanden til bæreren. Mye kunnskap om lua har gått tapt som konsekvens av den kolonialistiske undertrykkelsen av samenes levesett, og det finnes få kilder om luas historiske bruk.  

Hvordan forholder samiske kvinner seg til ládjogahpir i dag? Hvilken spesiell betydning har den i dagens samiske samfunn, og hva slags kunnskap aktiveres når den lages av kvinner i dag?  

Slike spørsmål undersøker den samiske kunstneren Outi Pieski og arkeologen Eeva-Kristiina Nylander (tidligere Harlin) i prosjektet Máttaráhku ládjogahpir – Foremothers’ Hat of Pride. 

I tillegg til å utgi en bok om prosjektet har Pieski og Nylander arrangert workshops om ládjogahpir der samiske kvinner kunne lære mer om hodeplagget og hvordan man lager det. 

Máttaráhku ládjogahpir spenner mellom historisk og arkeologisk forskning, sosial aktivisme og revitalisering av duodji. Duodji er en gammel, og vital samisk tradisjon som kjennetegnes av helhetlig kunnskap om håndverk, filosofi og kosmologi.  

Gjennom ládjogahpir undersøker Pieski og Nylander koloniseringen av sinn og kropp i samisk kvinnehistorie. Prosessen deres kan kalles for rematriering – et begrep som har sin opprinnelse i urfolksfeministiske perspektiv. 

Denne prosessen handler om å gjenopprette forholdet og relasjonene mellom urfolk og deres land, gjenstander og levesett etter koloniundertrykkelse. For eksempel Pieski og Nylander løfter frem de matrilineære systemene som finnes i eldre samisk kosmologi hvor likestilling av kjønnene står sentralt. 

Outi Pieski hadde sitt første møte med en historisk ládjogahpir i 2017, på en utstilling i forbindelse med 100-årsmarkeringen for det første samiske landsmøtet i Tråante/Trondheim. Den lua Pieski møtte, skulle tilbakeføres til Sámiid Vuorká-Dávirrat på RiddoDuottarMuseat i Kárášjohka/Karasjok. Den ble vist i forbindelse med prosjektet Bååstede («tilbake» på sørsamisk) som omhandler tilbakeføring av samisk kulturarv til de samiske museene. 

Kort tid etter reiste Nylander til Nasjonalmuseet i Finland for å undersøke en ládjogahpir i museets samling. Der oppdaget hun at akkurat den ládjogahpir-en opprinnelig tilhørte Golle-Gáddjá, Pieskis egen oldemor.  

Opplevelsen i 2017 inspirerte til forskningsprosjektet der Pieski og Nylander undersøkte ládjogahpir – 47 av dem avbildet i utstillingen – som overlevde forbudstiden og i dag tilhører forskjellige europeiske museumssamlinger, blant andre samlingen til UiT Norges arktiske universitetsmuseum her i Romsa/Tromsø. De fleste luene har opphav fra de nordligste delene av Sápmi i Nord-Norge og Finland.