- Det blir fantomsmerter når museet blir borte

Seminaret Is There No? fredag 24. februar tematiserte betydningen av et eget samisk kunstmuseum. For hva skjer når Sámi Dáiddamusea forsvinner i april?

Hva er viktig med opprettelsen av Sámi Dáiddamusea? Hva er et museum? Spørsmålene var oppe til diskusjon på seminaret, som ikke bare tok for seg betydningen av et eget samisk kunstmuseum, men også satte søkelyset på samtidskunst og kuratorisk praksis i Sápmi i dag.

RiddoDuottarMuseats direktør Anne May Olli har til daglig 1300 verk i sitt eie, men ingen steder å vise dem fram. Til åpningsutstillingen There Is No på det fiktive samiske kunstmuseet har hun lånt ut verk fra over 60 kunstnere -  en smakebit av det et ekte samisk kunstmuseum kan inneholde. 

"Vi er stolt og ydmyk, men også trist. Vi skulle gjerne ha vist dere et ekte Sámi Dáiddamusea hjemme i Karasjok", sier hun. 

Tenke nytt om museum

Hun mener det er stor interesse for samisk kunst, men at den er avhengig av norske institusjoners velvilje.

"Vi har samlingene, og dyktige kunstnere som fortjener respekt og anerkjennelse, men vi mangler viljen til å imøtekomme behovene våre" påpeker hun.

Olli understreker at et ekte samisk kunstmuseum vil ha et Sápmi-perspektiv. Samtidig åpner hun for å tenke vidt om museumsbegrepet. Det trenger ikke bare være ”white cube” – en retning som dominerer måten å vise fram kunst på: i et avgrenset rom, med hvite vegger.- Farger er viktig for samene, og hvorfor kan ikke våre egne metoder være like aktuelle, spør hun.

Kjøpesenter-estetikk

Tone Hansen, rådsleder i Norsk kulturråd og leder av Henie Onstads Kunstsenter er enig i at tiden er inne for å diskutere andre måter å tenke museum på. Det er ikke sikkert ett hus trenger å utgjøre ett museum.

"Vi har vent oss til den kjøpesenter-estetikken som er i dag, og som blant annet MOMA i New York er den sterkeste representanten for", sier hun, og legger til:

"Sami Dáiddamusea viser at et museum ikke er en enhetlig størrelse. Men at et museum er hva vi gjør det til".

Hansen mener at utopien kan være et viktig verktøy for å synliggjøre et behov, når det gjøres så gjennomført som ved Sámi Dáiddamusea. Med egen logo og grafisk profil har museet også etablert en institusjon som kan flytte på seg. Så mye at det ikke vil bli mulig å slippe igjen. Fontomsmertene vil bli så sterke at museet til slutt blir permanent.

"Når museet forsvinner i april, vil det oppstå et stort savn. Det gir en enda større drivkraft for å fortsette arbeidet. Vi har begynt på en utrolig viktig reise, nå er det om å gjøre å ikke slippe momentet, sier hun, og oppfordrer forkjemperne for samisk kunst til å tenke på Sámi Dáiddamusea som en gave. Og en gave kommer som kjent alltid med forpliktelser"

"Jeg synes dere skal gi gaven videre, men at det følger med noen forpliktelser. Et samisk kunstmuseum er verdt å kjempe for. Det kan ikke gå for lang tid heller, for det er gjenstander å ta vare på", påpeker hun.

There is No

Jérémie McGowan, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum er initiativtaker til Sámi Dáiddamusea, sammen med Anne May Olli. Han mener et samisk kunstmuseum nå begynner å kreve sin plass.

"Nå kan museet fortsette, og dukke opp andre steder. Vi har skapt noe eksisterende, men delvis ikke-eksisterende som andre kan ta videre", sier han.

Vi har skapt opplevelsen av et museum, med tilhørende program, nettside, grafisk profil og ulike produkter som t-skjorter, visittkort, buttons. Prosjektet lever videre ved at dette sprer seg rundt i verden. Og vi kan ha tusenvis av fiktive direktører helt til vi får en ekte, sier han, og legger til: 

"Men virkeligheten er fremdeles at There is no Sámi Dáiddamusea." 

Kunst ut til folket

Den samiske kunstneren Synnøve Persen dro linjene tilbake til 1970-tallet, da hun som en del av Maze-gruppen var en av de første som systematisk begynte å samle inn samisk kunst.

"Gruppen startet jo ved at vi prøvde å få kunsten ut til folket, der folket er. Det håper jeg også vi klarer i framtiden. En institusjon som kan ta vare på all samisk kunst er påtagende".

Ideen om et eget samisk kunstmuseum oppstod på 1970-tallet. Det finnes fremdeles ikke i dag. Direktør ved Sámi Dáiddamusea Marita Isobel Solberg, rådsleder for Norsk kulturråd Tone Hansen, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum Jérémie McGowan og direktør ved RidduDoatterMuseat Anne May Olli håper utstillingen There is No setter spor. Foto: Thomasz A. Wacko, RidduDoattarMuseat