– Hun våget, og hun vant

Aina Nordbye er lidenskapelig opptatt av sin kunstnerslektning Betzy Akersloot-Berg. I høst reiste hun 1100 km for å se vår utstilling med egne øyne. 

Aina er vokst opp på gården ved siden av der Betzy vokste opp, og Betzy var hennes farfars tremenning. Etter at hun oppdaget Betzy gjennom en utstilling på Aurskog-Høland kunstforening har hun lest, reist og forsket for å finne ut mest mulig om kvinnen som fascinerer henne. For Betzy Akersloot-Berg var unik for sin samtid. Etter oppveksten på Aurskog dro hun ført fem år til Finnmark som sykepleier og misjonær, før hun viet sitt liv til kunsten. Hun reiste Europa og Norge på kryss og tvers, gikk i lære hos mestere og etablerte seg i Nederland. Hun var en suksess både kommersielt og hos kritikerne, men forsvant inn i glemselen etter sin død.

- Når jeg leser og hører om livet hennes begynner jeg alltid å lure på hvordan kunne det skje? At hun fikk det livet hun levde både privat og kunstnerisk? spør Aina.

Aina og vår formidlingsansvarlige Ingrid Skovgaard i diskusjon

Måtte komme til Tromsø
Betzys hjem på øyen Vlieland i Nederland er nå et kombinert Betzy- og bygdemuseum, og Aina har allerede besøkt Tromp's Huys, som det heter. Da hun hørte om Nordnorsk Kunstmuseums utstilling, måtte hun bare dra. 

– Jeg måtte se det med egne øyne, sier hun. – Det gjør at man kommer så mye nærmere, og så gir det meg jo også muligheten til å få vite mer om Betzy ved å møte de ansatte her.

Aina og kurator Charis Gullickson studerer Betzys maleri

Hvorfor ble Betzy glemt?
Betsys ettermæle forundrer mange, også Aina. Hvordan kunne hun ha stor suksess i sin samtid, men bli oversett av ettertiden?  

– Både jeg og andre jeg kjenner i Aurskog lurer på det samme. Var det hennes beskjedenhet, var det fordi hun var kvinne? Det kan vi grunne oss grønn og blå på, tror jeg, sier Aina. - Men hun hadde absolutt fortjent bedre. 

Betzy vant
Men Aina er tydelig på at det ikke er synd i Betzy. Hun levde nok et liv hun var veldig fornøyd med selv. 

– Betzy vant jo på et vis. Hun var djerv, energisk og sin egen motor. Hennes liv var ikke tilfeldig, det var noe som bodde i henne. Hun våget, og hun vant.