The Butterfly Effect # 3: Ánde Somby

Velkommen til Nordnorsk Kunstmuseums tredje arrangement i serien The Butterfly Effect: kan justeringer i museumspraksis føre til seismiske endringer i samfunnet?  Vi har invitert Ánde Somby, kulturell brobygger, joiker og ekspert innenfor urfolksrett som har en samtale om å anerkjenne urfolks landområder. 

Tittel: Being a Guest – Acknowledging Indigenous Land 
Foredragsholder: Ánde Somby
Dato: Fredag 2. februar 2024 kl. 15.00–16.00 
Sted: Nordnorsk Kunstmuseum, Romssa/Tromsø   
Påmelding: På grunn av servering ber vi om påmeding
Arrangementet vil foregå på engelsk
Et videoopptak fra arrangementet vil legges ut her i etterkant av arrangementet.

(Samisk oversettelse under)

Ánde Somby, kulturell brobygger, joiker og ekspert innenfor urfolksrett holder en samtale om å anerkjenne urfolks landområder. Han vil snakke om rollene landanerkjennelsespraksiser kan ha i museums- og institusjonssammenhenger, i samisk og norsk historieskriving, innenfor urfolkskulturer og i vårt felles ansvar for jorden vi lever på.  

Å anerkjenne landområder er en eldgammel tradisjon blant urfolk over hele verden og handler om å utrykke omsorg, respekt for, og bevissthet om et landområde og dets opprinnelige beboere og ivaretakere, både i fortid og nåtid. En kulturell urfolkspraksis som begynte som en annerkjennelse av landet, folk og kulturer har de siste tiårene blitt forsøkt institusjonalisert.  

For museer og kulturinstitusjoner som befinner seg på områder som har vært kolonisert og hvis folk aldri har oppgitt kampen for å få landet sitt tilbake (unceded territory), som for eksempel i Aotearoa (New Zealand) og Turtle Island (Canada), har det blitt standard praksis å anerkjenne tradisjonelle landområder og deres ivaretakere, som del av en dypere dedikasjon til anti-rasistiske og dekoloniale prosesser. 

Hvis slike annerkjennelsespraksiser ikke følges opp av mer oppriktige og engasjerte handlinger risikerer de å kun bli symbolske. 

Istedenfor å ta i bruk og tilpasse slike spesifikke kulturelle praksiser til den samisk-norske konteksten vil Ánde Somby vektlegge ulike former for å vise respekt og omsorg for land og vann som allerede finnes innenfor samisk kultur. Ut ifra eget perspektiv vil han gjennom historiefortelling og joik sette søkelys på hvordan institusjoner og mennesker som er gjester på det som tradisjonelt er samisk jord, kan vise sin respekt. 

BIO
Ánde Somby er en samisk jurist og joiker. Han er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, og spesialiserer seg på same- og urfolksrett. Han har produsert flere album med andre joikere, deriblant LPen Ean Máššan, som han lagde med sine foreldre i 1985, Ravddas Ravdii med Inga Juuso i 1991, og to albumutgivelser laget i samarbeid med onkelen, Ivvár Niillas, i 2000 og 2003.  

Somby var medgrunnlegger av det samiske forlaget Dat i 1984. Han var med i musikkgruppen Vajas mellom 2003 og 2007 og initierte prosjektet Yoiking with the Winged Ones, et album som ble produsert av Chris Watson og utgitt i 2016. Prosjektet ble vist som kunstinstallasjon ved Tromsø Kunstforening i 2016 og Sámi Dáiddaguovddáš i 2018. Samarbeidene til Somby strekker seg til en rekke artister, inkludert Boknakaran og Rosynka i prosjektet moya på Tvoja (1998–2002). 

Bilde: Ánde Somby 

Om serien The Butterfly Effect: Kan justeringer i museumspraksis føre til seismiske endringer i samfunnet?  

Serien stiller et enkelt spørsmål: Kan justeringer i museumspraksis føre til seismiske endringer i samfunnet? Det er ingen tvil om at museene i dag står overfor store utfordringer; disse er et symptom på de presserende og sammenhengende påvirkningene som klimakrisen, rasisme og seksuell trakassering, ulikhet i velstand og teknologisk innovasjon som overgår menneskets fatteevne har på våre samfunn. Likevel har museene en rolle å spille når det gjelder å finne løsninger på disse utfordringene. 

Ved NNKM anerkjenner vi at museet som institusjon er en ideologisk arena og dermed et verktøy for interesser som tjener spesifikke idéer og grupper. Museet viderefører en arv med et rasistisk og ekstraktivistisk opphav. Likevel mener vi at disse mekanismene kan motvirkes ved at vi posisjonerer oss som en del av foranderlige strukturer i konstant endring, som fremmer flerstemthet og utfordrer dominante historier. Vi forsøker å arbeide gjennom situerte praksiser som forstår sin lokale tilhørighet som en udiskutabel del av de mange sammenkoblede verdensbildene som finnes. I tillegg tar vi til orde for museer som griper inn og er kritiske, museer som informerer statlig politikk i stedet for å la seg styre av den. 

Serien består av samtaler, foredrag, performance og workshopper. I kollektiv ånd vil deler av programmet bestå av historiefortelling og fellesmåltider. Som et museum i en regional desentraliseringsprosess vil noen av samtalene våre finne sted ved NNKM Tromsø/Romssa, noen ved NNKM Bodø/Bådåddjo/Buvdda, noen på Svalbard og noen i samarbeid med partnere i Finnmark/Finnmárkku. 

The Butterfly Effect samler kuratorer, kunstnere, museumsfolk, jurister og aktivister for å vurdere radikale museums- og institusjonsmodeller fra fortiden, nåtiden og i en spekulativ fremtid. Med dette håper vi å styrke og feire en generell forståelse av museets ansvar og potensial i samfunnet. Vi håper også å fremskynde vår egen interne forpliktelse til, og implementering av transformeringsprosesser.  

Tidligere gjester: Laura Raicovich og Rafiki. 

Neste gjest er Candice Hopkins som vil besøke oss 19. mars i Tromsø.

Fremtidige gjester: Ama Josephine Budge, Léuli Eshrāghi, Anawana Haloba, Stefanie Hessler, Melanie Keen, Kimberley Moulton, Manuela Moscoso og flere som kunngjøres snart.

Design: Blank Blank Studio 

Samisk oversettelse:

The Butterfly Effect [Beaiveloddebeaktu]: Ánde Somby sárdnu fáttás Leahkit guossi – eamiálbmogiid eananguovlluid dohkkeheapmi ja árvvusatnin

Bures boahtin Davvi Norgga Dáiddamusea ordnen Beaiveloddebeaktu: Sáhttetgo museageavadiid dárkilastimat dagahit seismihkalaš nuppástusaid servodahkii? nammasaš ráiddu goalmmát ordnedeapmái.

Guovvamánu 2. beaivi 2024 dii. 15.00–16.00 
Davvi Norgga Dáiddamusea, Romsa
Dollojuvvo eŋgelasgillii
Doaluid jidnen almmuhuvvo

Ánde Somby, kultuvrralaš šaldu, juoigi ja eamiálbmotrievtti áššedovdi ságastallá eamiálbmogiid eananguovlluid dohkkeheamis ja árvvusatnimis. Son ságaškuššá makkár rollat eanandohkkehangeavadiin sáhttet leat musea- ja institušuvdnaoktavuođain, sámi ja dáru historjjá čállimis, eamiálbmogiid kultuvrrain ja min oktasaš vásttolašvuođas eatnamis man alde mii eallit.  

Eananguovlluid dohkkeheapmi lea ja lea leamaš don doloža rájes eamiálbmogiid árbevierru miehtá máilmmi, ja dat muitala ahte olmmoš galgá fuolahit, gudnejahttit ja leahkit diđolaš eananguovllu dáfus ja dan álgoálgosaš ássiid ja áimmahuššiid dáfus, sihke ovddešáiggis ja dálááiggis. Kultuvrralaš eamiálbmotgeavada, mii álggii eatnama, álbmogiid ja kultuvrraid dohkkeheapmin, leat eamiálbmogat maŋimuš jahkelogežiid bargan institušonaliseret.

Museaide ja kulturinstitušuvnnaide, mat leat koloniserejuvvon guovlluin, ja guđiid guovlluid álbmogat eai goassege leat vuollánan heaitit dáistaleames oažžut eatnameaset ruoktot (unceded territory), nugo ovdamearkka dihtii Aotearoas (Ođđa Selándas) ja Turtle Islandas (Kanádas), lea sajáiduvvan standárda geavadin dohkkehit ja gudnejahttit árbevirolaš eananguovlluid ja daid áimmahuššiid, oassin dáid lágádusaid čiekŋalet geatnegahttimis iežaset antirasisttalaš ja dekolonialisttalaš proseassaid čađaheapmái. 

Juos dákkár dohkkehangeavadat eai čuovvuluvvoš daguiguin, mat leat eahpeguoktilaččabut ja berošteaddját, de lea bahá ahte šaddet duššefal symbolalažžan.

Ánde Somby ii dáhto váldit atnui ja heivehit dákkár vissis kultuvrralaš geavadiid sámi-dáru oktavuhtii, muhto baicca deattuha eatnamiid ja čáziid iešguđet gudnejahttinvugiid ja fuolahanvugiid, mat gullet juo sámi kultuvrii. Su iežas geahččanguovllus son áigu muitalusaid ja juigosiid bokte čuvgehit guđe láhkai institušuvnnat ja olbmot geat leat guossit sámiid árbevirolaš eatnamis, sáhttet gudnejahttit dán eatnama ja dan áimmahuššiid. 

BIO
Ánde Somby lea sámi jurista ja juoigi. Son lea UiT Norgga árktalaš universitehta riektediehtaga vuosttasamanuensa, ja su áššedovdamuša sierrasuorgi lea sáme- ja eamiálbmotriekti. Son lea buvttadan máŋga álbuma nuppiiguin juigiiguin, earret eará juoiggusskearru Ean Máššan, man son ráhkadii váhnemiiddisguin Ivvár Káre ja Sombán Áilu jagi 1985, Ravddas Ravdii juigiin Iŋgá Juuso jagi 1991, ja guokte álbuma almmustuhttimiin, maid ráhkadii ovttasbarggus ednuinis Ivvár Niillas jagi 2000 ja 2003.    

Somby leai mielde vuođđudeamen sámi girjelágádusa Dat jagi 1984. Son leai mielde  musihkkajoavkkus Vájas 2003 ja 2007 áigodaga, ja dagai álgaga prošektii Yoiking with the Winged Ones [Soajáhasaiguin juoiggadit], álbuma man Chris Watson buvttadii ja mii almmustuhttojuvvui jagi 2016. Prošeakta čájehuvvui dáiddainstallašuvdnan Romssa Dáiddasearvvis jagi 2016 ja Sámi Dáiddaguovddážis jagi 2018. Somby lea ovttasbargan máŋggain artisttain, nugo Boknakaran ja Rosynka prošeavttas Moya på Tvoja (1998-2002).

Ráiddu The Butterfly Effect [Beaiveloddebeaktu] hárrái: Sáhttetgo museageavadiid dárkilastimat dagahit seismihkalaš nuppástusaid servodahkii?   
Ordnedeami ráidu jearrá ovtta áidna gažaldaga: Sáhttetgo museageavadiid dárkilastimat dagahit seismihkalaš [eanandoarggástuslaš] nuppástusaid servodahkii? Ii leat eahpideamis, ahte museat dán áigái deaividit stuorra hástalusaid; dát leat hohpolaš ja jotkkolaš váikkuhusaid dávdamearkkat nugo dálkkádatroassu, rasisma ja seksuála ráfehuhttin, erohusat buorredilálašvuođa ja teknologalaš innovašuvnna dáfus, mat čuhcet min servodagaide hirbmoseappot go olbmo fiehttu oppa vuoksuge. Dattetge lea museain dehálaš doaibma go galget gávdnat čovdosiid dáid hástalusaide.

Davvi Norgga Dáiddamusea beales mii dohkkehit, ahte institušuvdna lea musea ideologalaš arena, ja dan dáfus bargoneavvu beroštumiide mat bálvalit vissis jurdagiid ja joavkkuid. Musea joatká árbbi, mas lea rasisttalaš ja ekstraktivisttalaš [ođasmuvakeahtes valljodagaid ávkkástallalas] álgoboahtimuš. Dattetge mii oaivvildit, ahte dáid mekanismmaid vuostá sáhttá cakkastit dainna lágiin, ahte mii divustit iehčamet sajádahkii mii lea oassi lotnahuvvi struktuvrrain mat čađat nuppástuvvet, mat ovddidit máŋggajienatvuođa ja hástalit ráđđejeaddji muitalusaid ja historjjáid. Mii geahččalit bargat situerejuvvon [dihto sajádahkii dahje dillái sajustuvvon] geavadiid bokte, mat áddejit iežaset báikkálaš gullevašvuođa čabučielga oassin dan máŋgga goallostuvvon máilmmigovas mat gávdnojit. Lassin mii ákkastallat dan beales, ahte museat gul galget seahkánit áššiide ja leahkit kritihkalaččat, doaibmat musean mat baicca čuvgejit stáhtalaš politihka dan ovdii go doahttalit ahte dat politihkka stivre sin. 

Doalloráidu sisdoallá ságastallamiid, sáhkavuoruid, performánssaid ja bargobájiid. Kollektiiva vuoiŋŋa mielde sisdollet oasit prográmmas muitalanbottuid ja oktasaš borademiid. Musea lea guvllolaš biđggiidahttinproseassas, ja danne dollojuvvojit muhtin min ságastallamat Davvi Norgga Dáiddamuseas Romssas, muhtimat Davvi Norgga Dáiddamuseas Bådåddjos/Buvddas, muhtimat Svalbárddas ja muhtimat searválaga ovttasbargoguimmiiguin Finnmárkkus. 

The Butterfly Effect [Beaiveloddebeaktu] čohkke kuráhtoriid, dáiddáriid, museaolbmuid, juristtaid ja aktivisttaid árvvoštallan dihtii vássánáiggi, dálááiggi ja árvádallojuvvon boahtteáiggi radikála musea- ja institušuvdnamálliid. Dáinna lágiin mii doaivut nannet ja ávvudit oppalaš áddejumi musea servodatlaš ovddasvástádusa ja potensiála hárrái. Mii doaivut maiddái hoahpuhit iehčamet siskkáldas geatnegasvuođa doibmiibidjat ja čađahit earáhuhttinproseassaid.  

Govva: Ánde Somby 

Ovdalaš guossit: Laura Raicovich ja Rafiki 

Boahttevaš guossit: Ama Josephine Budge, Léuli Eshrāghi, Anawana Haloba, Stefanie Hessler, Candice Hopkins, Melanie Keen, Kimberley Moulton, Manuela Moscoso ja eambbosat geaid namaid almmuhit fargga.

Hábmen: Blank Blank Studio