Slik ble Sámi Dáiddamusea til

 -    En performance som bare ventet på å skje, sier direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum Jérémie McGowan. 

Jérémie McGowan’s første møte med samisk kultur ligger nesten 20 år tilbake i tid. Han var en design- og kunstinteressert student hjemme i USA da han reiste på utveksling til Finland i 1999.

- Det var et av de øyeblikkene i livet når ting bare skjer. Plutselig befant jeg meg i Oulu. Jeg har alltid vært opptatt av nordisk og skandinavisk design, så det var riktignok ikke helt tilfeldig. Men her fikk jeg kjennskap til det samiske, forteller McGowan.

Leste seg opp

Året i Finland ga han nye muligheter, og han fikk et stipend som kunstner og designer to år etter, denne gang ved det samiske forskningssenteret Giellagas Institute. Her jobbet han spesielt mye med tre, og ble kjent med duodji – både som kunst og som en måte å tenke på.

- Jeg har et nært forhold til materialer og hvordan de oppfører seg. Så duodji føles naturlig for meg på mange måter, det at hver eneste trebit er viktig, sier han.

Det sterke forholdet til duodji-tradisjonen danner bakteppet til de to kniv-bordene McGowan har designet til utstillingen There is No på Sámi Dáiddamusea. Han har også designet rammen som omkranser utvalgte duodji-gjenstander, en favoritt blant mange besøkende.

På instituttet satte McGowan seg grundig inn i det samiske, både kultur, historie og politikk. Han var deretter gjestekunstner mens han bodde i den lille bygda Koppelo i 2004. Her fortsatte han å lese seg opp på samiske problemstillinger.

- Jeg leste alt jeg kunne, og ble ganske god i emnet etterhvert. Jeg reiste også mye, og ble kjent med samiske områder i Nord-Finland, Norge og Sverige.

Under overflaten

McGowan har samisk kultur og historie i ryggmargen, og det er bakgrunnen for at han var med på å ta initiativ til performancen Sámi Dáiddamusea da han ble direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum i 2016. I mellomtiden tok han doktorgrad i Skottland, var kurator ved Nasjonalmuseet og førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

- Men det samiske har alltid vært meg, selv om det har vært i skyggen i noen år. I Tromsø kom det til overflaten igjen, sier han.

Som direktør visste han at samiske perspektiver kom til å spille en stor rolle. Ideen til Sámi Dáiddamusea ble unnfanget under en samtale med Anne May Olli, som er direktør for RiddoDuottarMuseat i Karasjok. De snakket om hvordan institusjonene kunne samarbeide, og om plass-utfordringene til de samiske samlingene. Og ikke minst om mangelen på en egen bygning som kan huse kunsten. De var enige om at noe måtte skje, og at det måtte komme innenfra. Dette kunne forhåpentligvis sette søkelyset på problemstillingene igjen.

- Muligheten lå der, og timingen var perfekt. Det var en kreativ idé som bygget på tidligere forsøk på å stable et eget samisk kunstmuseum på beina. På Nordnorsk Kunstmuseum jobbet vi på den tiden med hvordan vi skulle stille ut den samiske kunsten vi har, og ting skjedde i forlengelsen av dette. Vi lekte med tanken om å sende tilbake noe av den samiske kunsten som vi har lånt av Nasjonalmuseet i Oslo. Hva hvis vi sendte den tilbake som en symboleffekt, og erstattet den med kunst fra de samiske samlingene i Kautokeino?

Gjøre kunsten synlig

Avgjørelsen om å sende tilbake langtidslånet til Oslo åpnet opp for å fortelle en annen historie, samtidig som det ville være en politisk kommentar til nord-sør-dynamikken.

- En del av rollen til Nordnorsk Kunstmuseum, slik jeg ser det, er å jobbe for hele Nord-Norge. Da må vi også ta opp de nordlige temaene, og vise fram kompleksiteten og diversiteten som finnes her, sier han. Ideen om å vise fram kunsten fra de samiske samlingene ville være veldig inkluderende, både bokstavelig talt og symbolsk. Det er viktig for å sikre synlighet og anerkjennelse av den kunsten som finnes ved RiddoDuottarMuseat, sier han.

Men det å vise fram samisk kunst er ikke nok. Det trengtes noe mer, et eksperimentelt prosjekt som ville kreve at folk tok stilling. En performance måtte bli satt ut i livet.

- Vi bestemte oss for å ta den helt ut. Det var påtrengende at Sámi Dáissamusea materialiserte seg, oppførte seg og kommuniserte som et fullskala museum. Det var ikke bare en utstilling, og det var derfor vi også måtte holde prosjektet hemmelig, sier han. Og hemmelig var det, helt til Tromsøfolk våknet til et eget samisk kunstmuseum 15.februar 2017.

Ulik betydning

Jérémie McGowan holder fortsatt fast på røttene innenfor kunst og design, og definerer seg først og fremst som designer, ikke kurator eller kuntshistoriker. Han var med på å den grafiske designprosessen til Sámi Dáiddamusea, i et samarbeid med det Tromsøbaserte designbyrået Tank.

- Jeg ser på Sámi Dáiddamusea som et kritisk kunstprosjekt og et designprosjekt. Både bokstaven X og utstillingstittelen There is No kom ut av designprosessen, og har deretter levd sitt eget liv, sier han.

X har ulike betydninger og gir forskjellige assosiasjoner. Den er en fotnote, og signaliserer samtidig at vi har å gjøre med noe som er delvis fiktivt. Bokstaven får oss til å tenke på forbudsskilt, og det at vi krysser ut noe. Den markerer et vegkryss, et sted hvor noe skjer eller kan bli funnet, sier McGowan, og avslutter:

- X er også et symbol for utvisking, redigering og tilbakeholdelse. Den krysser ut Nordnorsk Kunstmuseum og skisserer ut et mulig Sámi Dáiddamusea.

Foto: Tom Benjaminsen, iTromsø