#er #vi #kul #nok #nå?
I likhet med de fleste kunst- og kulturinstitusjoner i Norge er det én publikumsgruppe Nordnorsk Kunstmuseum virkelig savner: de unge. De forjettede barna, tenåringene og unge voksne som har så uendelig med tilbud og beilere, og som står midt i en kaotisk konkurranse om sin verdifulle oppmerksomhet. Det er mange ulike motiver for konkurransedeltagerne, men vårt er at de unge har gode og viktige ting de kan bidra med, og vi mener vi har gode og viktige ting vi kan gi dem tilbake. Det er ikke alltid vi lykkes med det, selv om vi mener vi tilbyr god kunst og kule opplevelser. For eksempel har den siste utstillingen vår til og med hashtags i utstillingstekstene (dette er ironi altså, noe vi har hørt at ungdommen liker).
Vi møter først og fremst unge gjennom skoler, barnehager og Den kulturelle skolesekken. Knallgode, gjennomarbeidede undervisningsopplegg, workshops og omvisninger, som ofte også tangerer andre emner enn kunst, som for eksempel norsk, historie eller matte. Men på andre, ikke obligatoriske arrangementer og i det generelle besøket er det alt for langt mellom ungdommene.
Så hvordan kan vi lykkes bedre? Det er mange ulike tilnærminger i bruk, men en enkel og veldig god metode er å samarbeide med flinke folk som allerede har fått unges oppmerksomhet. Derfor har vi jobbet med både Tromsø Arctic Pride, Tvibit og Ordkalotten i forrige uke, om en rekke arrangementer som var både morsomme, alvorlige, artige og viktige.
Sammen med Tromsø Arctic Pride og Tvibit inviterte vi de canadiske professorene og multikunstnerne Owen Chapman og Vivek Venkatesh yil Tromsø. De driver Landscape of Hope, hvor ungdom sammen finner nye måter å utfordre hatprat i sosiale medier. 12 deltakere imponerte stort i en workshop som resulterte i en elektronika-konsert to dager senere. Her stod 9 av deltakerne på scenen med egne bidrag i form av lydklipp, bilder, video eller som dj eller vj. 60 publikummerne på konserten ble forhåpentligvis inspirert til å tenke alternativt på hvordan vi kan skape bedre rom for hverandre og hvordan sosiale medier kan være en plattform for kreative uttrykk.
Årets Ordkalotten-festival hadde fokus på barn og barnelitteratur, og vi samarbeidet med dem om en tegneserie-uke med både actionfylte og alvorlige undertoner. Jens K Styve, mannen bak Dunce, både startet og avsluttet uken med godt besøkte tegneserieverksted. Jens er en mester av både tegneserier og formidling, og sammen med deltagerne skapte de en variert og underfundig samling tegneserier.
Vi satt også fokus på unge og psykisk helse, med tegneserier og kunst som bakteppe for diskusjonen «Psyken i streken». Rita Sørly, familieterapeut og forsker på blant annet psykisk helsearbeid ved NORUT, og scenekunstner Nora Selnes Opdal snakket om unge og psykisk helse, og delte både gode og vonde erfaringer. Det ble en sterk time, som kanskje ga både innblikk og inspirasjon til videre tanker.
Vi håper denne uken viser hvordan Nordnorsk Kunstmuseum jobber for å være et rom for alle, og at det er spesielt viktig for oss å være godt tilbud for barn og unge. Vi vil bli utfordret, tatt på sengen, og kjeftet på hvsi det skulle være nødvendig. Vi skal være et sted for unges kreative utfoldelse og et sted for synliggjøring og diskusjon av unges virkelighet. Vi vil skape rom for ideer. Og kanskje klarte vi det i forrige uke.
#takontakthvisikke #vilytter
Image gallery
77 64 70 20